Forside Om KragerÝ Reisen Gjestebok Album Kontakt Klikk på kartet for å lese reisebrev

Fort William

Gjennom caledonien kanalen

Chlachnaharry locks var fire sluser etter hverandre og det gikk så det suste, Vannet fosset inn og "Kragerø" kastet seg fra side til side lockkeeperen var nok i dårlig humør, kanskje han hadde kranglet med kona på morgenen. Han slapp på mye vann. men vi sto han av. Vi smakte på navnet Clachnaharry, det var morsomt og si det. Nå var det et kort stykke opp til Loch Ness, den absolutt største ansamling av ferskvann på de britiske øyer. Og ikke nok med det, det skulle være en underjordisk kanal fra innsjøen og ut på meget dypt vann i nordsjøen. Vi seilte med skrekkblandet fryd.

Det blåste friskt med motvind da vi kom ut i Loch Ness, så det ble motor, vi som hadde håpet å seile.Vi hadde snakket med vår skotske venn Allister om at han skulle komme og møte oss i Loch Ness. Det ble naturlig og legge bi ved Urqhart Casle, og det var en havn like ved som bar det herlige navnet Drumnadochit. Vi steamet mot havnen. Loch Ness er meget dyp, men vi slakket farten inn mot den bitte lille havnen og ropte til en innfødt på stranden om han trodde det var dypt nok. Han vinket oss inn med stor overbevisning. Jeg tok det allikevel rolig og plutselig sto vi fast i mudderet. Mannen på stranden fikk det travelt. Jeg bakket begge motorene, men vi sto bom fast. Okey boys, løp samlet fra side til side så vi får rokket båten. Det gjorde susen vi kom løs. Hvor skulle vi legge oss. Avtale om møtested med Allister og hans tilkommene svigerfar fra norge Pål var gjort. De var allesede på vei fra Glasgow.Vi fikk se en lekter ute i Urqhart Bay, med amerikansk flagg og de drev med en miniubåt. De søkte nok etter Nessie. Ved siden av den lå det en lokal fiskebåt. Vi gikk bort til den og spurt om råd. Jo, da vi kunne få bøyen inne i bayen. Vi så gjorde og fortøyet til den. Blåste opp gummibåten og dro på fottur til Urqhqrt Castle og vårt kulturelle måltid. Selvfølgelig hadde The Norsemen vært der og erobret stedet som skatteinnkrevings område. Vi fikk og vite at Nessie hadde vært sett flest ganger utenfor borgen.

Vi måtte jo se Nessie museet og vandre i tre kvarter inn til Drumnadrochit. Det fikk vi se film og skottenes innsats for å holde liv i myten om sjøormen.Allister og Pål kom og vi vandret i mørket tilbake til stedet vi hadde lagt gummibåten. Vi hadde en del pakkenelliker så en lokal taxi ble sporet opp og noen tok den med varene og resten spasserte. Det ble flere ture i natten med gummibåt. Allister sto på stranden i mørket og spillte sekkepipe. Ikke fritt for at vi ble grepet av stemningen og ventet hvert øyeblikk a Nessie skulle dukke opp av vannet, tiltrukket av musiken. Men hun er og blir en sky dame, så hun holdt seg nede i dypet.

Loch Ness er femogtyve nautiske mil lang. Morgenen var kald og misty. Vi startet "Anton" og "Otto" og motret tvers over til Fort Augustus. Der traff vi på mor til Allister og hennes venniner som var på fottur i det vakre skotske høylandet. Hun hadde kjørt Pål og Allister opp til Drumnadrochit og skulle gå med sine venniner og så plukke dem opp i Fort Williams.
I Fort Augustus var det mange turister, så sekkepipen kom frem og Allister fikk to pund kastet i deksbøtten vår. "Thats enough for a beer", utbrøt han og spilte videre til stor applaus fra de mange fremmøtte. Vi måtte opp seks sluser på rappet og det var tydelig at dette stedet var attraktivt for å beskue båter på vei gjennom kanalen.

Vi dro videre ut på Loch Oich og i enden av den la vi oss til ved Laggan sluse. Her var det tid for et oljeskift på motorene: Allister visste om et sport senter og gutta dro dit ,mens Tom og jeg skiftet olje og filtere på "Anton" og "Otto".

Neste morgen dro vi videre ut på Loch Lochy, den nest største innsjøen og i enden av den lå Fort Williams. Det ble neste stopp.
I slusene der var det en liten gutt som fikk komme ombord og mens mor og bestemor henrykt så på, fikk han "styre" båten ned tre sluser. Han hadde norsk far og det var grunnen til interessen for vår båt fra familiens side. Gutten gikk i land vi sa adjø. Men da vi var på vei for å handle stoppet en bil og det var familien med gutten som hadde kjøpt laks og masse godis til oss som takk for opplevelsen. Det ble et fortreffeig måltid. Innbakt laks i rømme og mejones. Med pærer og mandariner med krem til dessert.

Mannskapet blir bare bedre og bedre. Alle trives og nå står Irskesjøen for tur. Vi hilser alle venner og kjente som besøker vår nettside. På gjensyn på neste ettappe.

 

Isegran Stavern Risør Mandal Berrick Fort William La Coruna Peniche Lagos La Gomera