RS 32 "Kragerø"
Bygget 1920 etter Colin Archer`s tegninger vardø/solli typen.
Lengde 47fot 14,47m
Bredde 4,98m
Dybde 2,61m
Motor Deutz 2 stk m Hurt vinkelgear
Propell Gori trebladet foldepropell 2 stk
Kjølvekt 9tonn bly utvendig ballastkjøl

Seilareal totalt 180 kvm

Kvinneforeningen av NSSR i Kragerø samlet inn brorparten av midlene til finansiering av redningsskøyta. Dette medført at den fikk navnet Kragerø.
Fartøyet har vært stasjonert langs hele norskekysten fra Vardø i nord til Herføl på Hvaler i syd.

RS 32 "Kragerø" har reddet 37 mennesker fra den visse død og assistert 1275 fartøyer.
Den var i sammenhengende tjeneste i 40 år.

Under krigen fraktet den flyktninger til Sverige. Etter krigen gjorde den tjeneste som minesveiper.

I 1960 ble "Kragerø" solgt ut av redningsselskapet. Den lå da i Fredrikstad. En amerikaner ved navn Glisner fra San Diego kom og hentet den. Seilte den over. Etter få år ble den solgt opp til San Fransisco.
I 1995 fikk Geir Bache Mathisen i Moss en fax fra en venn i USA om at "Kragerø" var til salgs. Han gav faxen til meg. Etter et par telefonsamtaler og tre dager var min yngste sønn Espen og jeg på vei over til Frisco for å se på redningsskøyta. Den var da eid av Mario Silveira, en pensjonert skipstømrer fra Azorene som hadde kommet over til USA som 21 åring for å søke lykken i "mulighetenes land". Mario hadde arvet hele fartøyet fra sin avdøde venn Bill.

Maeio,Espen og jeg seilte "Kragerø" til San Rafael ved foten av Golden Gate Bridge tok den på land og fant at den var fin i bunnen men at det nok var en del som måtte gjøres over vannlinjen. Det ble bestemt der og da at "Kragerø" skulle hjem til Norge.
Jeg hadde lenge hatt kontakt med Per Rassmussen som grunnla Redningselskapets Museum i Horten. Per var en god støttespiller. Han skrev noen fine brev som jeg kunne ta med meg rundt til forskjellige bedrifter. Dette gjorde underverker. Mange var velvillig til å hjelpe til med å få redningsskøyta hjem. Star Shiping i Bergen var villig til å frakte skøyta hjem fra Frisco for en dollar.
Men det skulle ikke bli helt slik.
Det at fartøyet skulle stå på land i californiasolen kanskje i flere uker i værste fall en mnd og så en mnd på dekk losses i en havn stå på land der, var en skremmende tanke.
Jeg bestemt meg for å seile henne hjem. Det viste seg at det ikke manglet på velvillige mannskaper.
Slik ble det. I april 1996 startet turen fra San Francisco. La det være klart at uten sen støtten jeg fikk fra Simrad ,SAS Helly Hansen i Moss og senere Star Shipping hadde jeg ikke maktet å få "Kragerø" hjem. Tusen takk til dem.

Hjemturen er en egen historie som vil bli lagt ut senere.

Høsten 1998 ringte en gammel venn av meg Tom Altenborn og spurt om jeg var klar for og gjenopta våre gamle ideer om å starte en maritim avdeling for ungdom. Jeg svarte at jeg var klar. Tom og jeg hadde hatt en plan lenge og vi hadde trua. Tiden var nå inne, Vi hadde et egnet fartøy som kunne gjøre jobben. I november 1999 dro jeg med "Kragerø" til Moen Slipp og Båtbyggeri i Risør. Der ble skøyta satt på land i båthuset til Verner Hansen som brødrene Raahauge Klaus og Petter hadde leid av Verner. Begge hadde gått i lære hos Verner men drev nå på egn hånd.

Jeg sa at jeg skulle skifte et par bordganger kanskje litt mer. Slik ble det ikke. Hele overvannskroget ble skiftet innen vi var ferdig.Klaus, Petter og Andreas gjorde en formidabel jobb.(Jeg kommer tilbake til restaureringen senere) Våren 2002 den 7.juni på redningsselskapets dag traff "Kragerø" vannet samtidig med at jeg feiret min femti års dag. En stor begivenhet.

Samme høst seilte vi til Isegran i Fredrikstad. Der hadde "Kragerø" fått plass i museumshavnen.
Det var et lykkelig valg. Der møtte jeg Isegranfolket som er et eget folk som lever på øya Isegran midt i Fredrikstad. (Det blir et eget kapittel senere)